Mediefaget så langt.

Det første halvåret i mediekunnskap synes jeg har vært veldig lærerikt. Og i denne bloggen skal jeg fortelle litt om hva vi har vært i gjennom denne høsten.

Vi startet med å tenke og undersøke litt rundt medievaner, hos oss selv, og generelt. Vi så tydelig at avisene har hatt i en kraftig nedgang i det siste. Vi konkluderte vel egentlig med at det var på grunn av at de fleste avisene kom ut i en nettversjon, med det samme stoffet, og muligheten for å lett få tak i stoff fra tidligere, som i tillegg er helt gratis. Men etter å ha tenkt litt mer på dette, så har jo papirutgaven også sine fordeler. Nemlig det at den er lett å ta med seg, og ”er din kunnskapskilde, hvor du vil og når du vil”. Det er jo ikke alltid at man har pc’n tilgjengelig, eller bor til sånn som meg, at det tar ti minutter for at internettet skal koble seg på. Hvor kjekt er det ikke å ta med seg avisa ut i sola på en varm sommerdag, eller på stranda for den saks skyld. Både pc og tv får bli igjen hjemme da! Ved frokostbordet, sammen med kaffen, er jo avisa god å ha. Så kanskje papirutgavene bare er nede i en bølgedal? Og etter at folk har utforska nettutgavene en stund, vil de komme tilbake det papiret man kan holde i hånda, hvor man kan klippe ut bilder av Robbie, eller kjente og kjære, og henge de på veggen. Det er jo koselig. Papirutgaven gir deg nemlig mange muligheter nettavisene ikke har.
En annen post på programmet var nyheter. Harde og myke. Jeg følte at det var et kapittel jeg hadde veldig mye utbytte av. Det å lære om hvordan de jobber med å legge frem nyheter, og hvilke kriterier de har når de skal plukke ut stoff var noe som i alle fall fikk meg til å tenke to ganger når jeg så på nyhetene. Vi så også tydelig forskjellen på de forskjellige kanalene, både når det gjaldt målgruppe og framstilling. Vi så at de sakene vi ser på som viktige, ofte var de harde nyhetene. Men bør det være sånn at all fokus ligger på de nyhetene som er triste og alvorlige? Sensasjonsnyheter er ofte noe negativt, en krig, naturkatastrofe, drap eller lignende. Burde de myke og hyggelige nyhetene fått mer plass i media? Eller vil ikke folk lese om giftemål eller når noen oppnår noe stort? Er det rett og slett for mye fokus på de negative hendelsene, og lar vi oss påvirke av det?
Vi har jo hatt et prosjekt om norsk avisstruktur, hvor den leverte oppgaven skulle inneholde lyd, bilde og tekst. Vi var litt bekymra i starten på hvordan dette skulle la seg fikse, men vi ble ganske fornøyde med resultatet, selv om vi tydelig så ting som kunne blitt bedre. Det var en morsom måte og lære om trykte medier på, bedre enn oppgaver synes nå jeg.
Vi fikk prøvd ut de mulighetene vi har tilgjengelig når det gjelder å lage film, og det var fint å lære seg. Jeg synes programmet, Windows Movie Maker, var brukbart til det vi skulle bruke det til, det var veldig enkelt i bruk, og det stod alltid forklaringer på siden. Men det ”klikka” støtt og stadig, noe som var veldig irriterende. Og vi ble nødt til å lagre etter hver handling. Men det ordnet seg det også=)
I tillegg til dette har vi hatt kommunikasjon, fiksjon og fakta. Der var det også veldig mye nytt å lære. Så selv om det har vært veldig mye arbeid så føler jeg at jeg har fått utbytte av faget ”mediekunnskap” dette halvåret. Jeg merker at jeg vet mye mer om blant annet avisene jeg leser, og noen av programmene jeg ser. Vi har også lært mye om internett og annen innen media. Jeg vet at jeg kommer til å ha nytte av dette videre, uansett hva jeg velger fremover. Og det er en bra ting!