Friday, October 27, 2006

Busskort

Dette er kanskje ikke en media-refleksjon, men akkurat nå er det dette som opptar mine tanker. Da gav jeg meg selv lov til å reflektere over noe som ikke er media, det er tross alt bedre å reflektere enn å ikke reflektere for å si det sånn.

Det er ingen busser som gidder å kjøre den "lange" vegen til Jondalen. Derfor får vi som er bosatt der oppe drosje til og fra skolen, heldige oss tenker dere vel. Men heldig er å ta i litt. Den drosja lever for det første sitt eget liv og kommer litt sånn når det passer den best, og for det andre så er det alltid 100 varme grader der inne. Men det er ikke poenget her. 1989-1990 var det store produksjonsåret i bygda vår, det er hele 12 mennesker som er født i løpet av 90-tallet. Og det vil si at når 12 av disse i år skulle begynne på videregående, ble det ganske så fullt i videregående-drosja. Jeg løy litt i stad, for det går faktisk buss til Jondalen, og legg merke til at jeg bruker ordet i entall. Men denne bussen går så klart etter når ungdomsskoleelevene slutter. Greit nok det, de må jo faktisk hjem de også. På videregående er jo tidene man slutter til ganske random av og til, og det vil si at av og til passer det veldig godt å ta den bussen. I fjor var det ingen problemer, da fikk vi nemlig busskort i tillegg til drosje. Du tenker kanskje bortskjemt? Men tro meg, dette skulle det bli en slutt på! Så i år var meldinga klar, ingen busskort på oss. Dette er vel kanskje det dummeste året og kutte busskort på, vel, antagelig ikke økonomisk, men praktisk. Vi lagde et lite opprør, og var på daglige besøk til kontordamene. Men nei, fylket nekta oss rett til den eneste bussenturen vi bygdefolkfår oppleve. Trist, for en busstur til Jondalen er litt av en opplevelse. Nå kosta det plutselig 40 kroner å komme seg til nedre-Jondalen, og da synes jeg synd på de som bor ved fylkesgrensa! Og 40 kroner flere ganger i uka er ikke noe ungdommen nå til dags har råd til. Rett og slett! Men denne uka har det balla på seg. Når alle må vente på drosja, så blir det en del mennesker. Og med tolv førsteklassinger, sju andreklassinger og diverse tredjeklassinger somo vil hjem, så kan til om meg de med mz-matte forstå at det blir mer en 16 til sammen, og 16 plasser er det Kongsberg Taxi har i sin største drosje. Da blir det lett problemer. Så i dag fikk vi skjell av vår ellers ganske hyggelige taxi-driver, fylket anklager oss nemlig for å ta med folk på drosja som ikke har rett til drosje, når vi for eksempel skal ha med byfolk hjem. For vi kan jo ikke være over tjue ungdom bare i Jondalen. Derfor må alle begynne og vise fram busskortet sitt for å bevise at de er jondølinger. Her er det noe som skurrer. VI FÅR IKKE NOE BUSSKORT!! Tinius tok hintet og gav sine elever busskort, men når flertallet går på Kvs, og Kvs ikke vil gi oss busskort, da blir det liksom veldig feil. Jeg sier bare, hallo, fylket, vi er mange, vi juger ikke, gi oss busskort! Problemet blir da enkelt løst ved at vi får skyssa av gårde en hel del på bussen, og drosjene vil ikke blir overfylt. Vi står jo som sardiner i boks der inne. Og som du kanskje husker nevnte jeg tidligere at det er 100 grader der inne. Så du kan kanskje tenke deg at det blir en temmelig ubehagelig drosjetur. Så enten send to drosjer, eller gi oss busskort! Klart budskap..

Kanskje det fungerer fint for dere økonomisk, kjære fylket. Men praktisk sett er det ganske håpløst. Kræsjer vi og dør, er det deres feil.

1 comment:

Eveline said...

Bra innlegg og bra avsluttning Mari.
Jeg trodde vi fra Hvittingfoss hadde dårlig busstilbud, men dere har jo rett og slett ikke busstilbud.